Vått, men noen snøflekker holdt da stand. Jon og Dag posterte ved Kongeveien helt sør i terrenget. Rune var hund, og skulle skyve eventuelle dyr mot ventende jegere. Løpende rapport på jaktradioen. "Jeg ser ferske spor, det bærer rett mot dere! - Vær klar!"... "Søren, her ser jeg den vinkler over mot naboen - vent litt, jeg sniker litt og sjekker om jeg kan se den".

Plutselig kommer bukken rett mot meg! Jeg hiver opp rifla - men der er det svart. Jeg gikk jo i tett bjørkeris, og lukket kikkertklaffene.... febrilsk forsøker jeg å fikse problemet. Bukken hiver seg rundt og hopper av gårde - før den stopper og ser seg tilbake. Pang! Bukken spurter videre, men er tydelig truffet. Neste pause den tar er innen rekevidde. Det smeller igjen - og der kommer den - rullende nedover bakken mot meg.

"De er borte! Hvor er de??" - I forvirringen trykket jeg på send-knappen - og mine jaktkamerater skjønte absolutt ingenting. De fikk seg en god latter da de kom ned - det var nemlig gevirstengene som falt av jeg refererte til. De fant vi i bakken der bukken rullet ned. Full klaff, selv om det var "bikkja" som skjøt. Bål og et varmt måltid mat fikk adrenalinet ned på normalnivå igjen. Nok en vellykket jakt!!