Dag posterer og Rune går med Bulla. Bulla finner raskt spor! Som vanlig starter dyra med å gå vanskelige løyper for forfølgerne. Tette kratt, opp og ned bratte skrenter og gjerne den samme løypa flere ganger. Etter noen runder på denne måten er det lett å "gå seg vill" - og dermed vanskelig å rapportere til postene om hvor man faktisk er. GPS'en er et flott hjelpemiddel! Uansett er det jammen en utfordrende jobb å være hundefører med losende og ivrig hund i bånd!

Etter noen runder i skogene (uten GPS) kom jeg anspusten og svett frem til et kjent sted. På kanten/stien over Haretorget Sør. Jeg satte meg ut i kraftledningen og skulle ordne litt med jakthalsbåndet til Bulla mens jeg fikk igjen pusten. Da stakk hun! Full los igjen - rett mot steinbruddet - uten bånd.

Håpløst å løpe etter henne! Jeg flyttet meg litt så jeg hadde oversikt ned mot Haretorget og ledningsgata sørover.

Losen gikk over mot Vinterdalen og etter en stund kom 3 dyr på rekke og rad nede i kanten ved Haretorget. Jeg siktet på det siste dyret og skjøt.
2 skudd - før dyret lå rolig. Jeg rapporterte fall til Dag og gikk ned til dyret. Bulla kom på sporet og vi var svært så fornøyd.

Fangst ble det! Men et lite skår i gleden da jeg oppdaget at jeg hadde skutt mor fra tvilling-killinger! Sjelden at mor går sist i rekka sånn - men åpenbart skjer det. Godt at vi var så sent i jakta. Da er i det allefall gode sjangser for at killingene klarer seg bra gjennom vinteren uten mor.