Pokker. YR har lurt meg idag! Det skulle liksom være opphold mellom harde regnbyger da jeg ankom Nøstvedt kl.17. Øs pøs - så jeg lastet klær, sekk og våpen inn i "åtebua" før jeg kjørte til gårds og skrev meg inn. Kom meg noenlunde tørr tilbake til bua og tenkte at det var som pokker... Bestemte meg for å vente å se om regnet ga seg litt ihvertfall.

Opphold! Jeg snek meg ut og siktet mot fjellkula ved grenseveien. Ny hogstflate nedenfor mot øst og sør. Har sett dyr der ved et par anledninger før, så dette opplegget hadde jeg tro på! Inntil jeg kom halvveis til steinbruddet. Da kom en voldsom regnskur som trosset både filthatt og goretex-jaktklær! Innen jeg satt meg ned på kula kl.18 under kraftledningen, var jeg 100% våt fra innerst til ytterst!

Her skal jeg sitte til det blir mørkt! Våtere blir jeg ikke uansett. Strevde med å holde kikkertsiktet fri for dugg og vann, men en halvtørr frottè-klut hjalp. Stille ute på de store flatene.

Der! Fra skogen/kraftledningen i nord kom geita spurtende over veien og ned i skråningen mot flatene. Beitet litt - og vinklet opp mot veien igjen. Tror hun mislikte kaldt regn hun også, så det så ut som hun var på tur mot storskogen igjen. Kunne ikke vente på noen bukk her, så smalt gjorde det!. Hun sprang til og tok turen rett inn i gammelskogen i full fart. Jeg reiste meg opp og så henne glimtvis mellom trærne. Huff, det blir leting nå rett før mørket kommer. Eller skal jeg ringe etter Sala?
Jeg bestemte meg for å prøve først. Kravlet meg ned i kvisthaugene og ned til skuddplassen. Lungeblod! Gikk på retningen inn i skogen. Fant henne etter 50-60 meter på skrinn skogsbunn kl 19. Herlig! Nok et fall på historisk grunn :-)