Med jevne mellomrom stikker jeg innom Vinterdalen og Høyungen for å se etter rådyrspor. Denne kvelden var jeg sent ute med rifla, men tok en liten runde på Nøstvedt. Da jeg ikke så noe spennende der, bestemte jeg meg for å sitte på Høyungen til mørket kom.
Jeg snek meg opp bak busken ovenfor bommen og så med en gang at det var dyr oppe i det nord-vestre hjørnet av "jordet". Jeg fikk satt opp trefoten og huket meg ned for å studere nermere i kikkertsiktet. Ei geit og to dyr som sloss om oppmerksomheten hennes. Det var allerede så mørkt at jeg så vidt kunne skimte gevir...

Siktet landet på den jeg var helt sikker på hadde oppsats, men også den mest urolige av de to. Skuddet gikk og dyret satte avgårde rett vestover og inn i tettene. Syntes jeg hørte et angstskrik også der inne og regnet derfor med at det lå der. Geita forsvant like fort den andre veien, men ett dyr sto igjen.

Jeg tok ladegrep og siktet meg inn på nytt. Gevir! Helt sikkert! - og han sto med fin bredside til. Jeg skjøt igjen, og denne gangen ble det knall og fall!

Jeg gikk rett opp til bukken som lå død, tok et par bilder og dro den ned til posten min. Deretter gikk jeg ned til bilen og hentet sekken min. Greit med kniv, stol og kaffe når slaktet skal vommes ut. Sendte et bilde til Kristoffer før jeg ringte ham og spurte om han hadde anledning til å komme med hund. Bek mørkt nå, så å lete etter det første dyret i tettene var rimelig håpløst uten en god nese.

Kristoffer og Angelica kom med Bruno. Sammen søkte vi gjennom skogsområdet mot nord og mot øst. Bruno markerte med noen bjeff, men vi fant ikke verken blod eller andre spor som kunne gjøre oss klokere. Vi måtte bare gi opp sporing og leting i mørket.

Fall ble det - og returbukken ble hengt opp med pelsen på den kvelden. Dagen etter fulgte flåing - og en tur tilbake Høyungen i dagslys for å se etter spor. Ingen ting - hverken på skuddplass eller i skogen. Synd med dårlige skudd, men håper at vår "friskmelding" av offeret var riktig og at bukken kom fra det med skrekken.