ELGJAKT 1996

Jaktmøte ved leet. Bål, kaffe og kaker.

Tirsdag 2. oktober

Leet, 3+2 dyr (Ku i reserve)

Ottar, Eivind, Jostein, Per Arne, Rolf/Sanni, Trond, Lars, Dag Vidar, Rune, Hans Petter.

Dag 1, Lørdag 5. oktober

Trond kjørte.

Møttes på gården og gjorde unna formalitetene. Besikting av bestått storvilt-prøve, betaling kr. 1400,-. Alle untatt Eivind var tilstede - Petter stiller også opp i år (overraskende). Skyet vær og hyppige regnskurer skulle bli rammen om første dag.

Første drev: Elgåsen. Jeg posterte ved sandgropa/feltspaten, i vest-lia nord for veien. Uten radio ble det en rolig økt. Hunden hadde dyr ute som antagelig stakk vestover. Dag Vidar hadde gått ut to dyr ved nordre Svarttjern.

Bålet ved hytta, og ble enige om å ta fremre terreng på drev 2.

Nordre rekka besto av Trond (lysløypa), Hans Petter (Larsposten), meg (Kjerringmyr),  Lars (stensmosen øst) og Dag Vidar (stensmosen). 1 time etter avtalt avslutning gikk jeg av post. Trodde at gutta hadde gått bak meg på veien hjem. Møtte en jeger postert ved blå-stien på vei mot fortet. Han fortalte at det nordre laget hadde postert ut langs stien nedover, og han ba meg trekke mot sør. Plutselig kom en kvige i fullt trav rett mot meg. Jeg forsøkte å komme meg ut av skuddlinjen, men det ble aldri løsnet skudd. 10-15 meters hold! Dette var pinlig. Jeg trakk raskt sørover for ikke å ødlegge mer enn det jeg allerede hadde gjort. Gikk ned på lysløypa og gikk i rask gange til fortet. Ventet en halv time før Lars, Dag og Hans Petter kom. De hadde gått på samme posten som meg og tatt samme løypa hjem. Trond kom etter ytterligere en halv time. Han hadde også forlatt posten - men angret og gått tilbake igjen. Far nå av følger vi regelen om alltid å rulle opp! Jeg dro ut et dyr ved fortet mens jeg sto og ventet - antagelig den samme kviga.

Sandlie gutta og Petter hadde komminikasjon med nordre laget - så de forsøkte å postere mot syd, da elgen tok den retningen med hunden i helene. Vi (jeg) fikk tilgivelse av nabolaget og ingen sure kommentarer kom etter at adrenalinet hadde lagt seg. Kolbjørn, lederen for det nordre laget, sa til og med på radioen at vi selvfølgelig sto fritt til å skyte dersom vi fikk drevet på oss. Per Arne fant igjen hunden etter at den hadde forsøkt å gå tilbake på baksporet uten å lykkes. Den ble levert etter endt dag.

Dag 2, Søndag 6. oktober. Pent vær fra morgenen av.

Møttes kl. 07:00 i dag også. Jeg kjørte. Indre terrenget ble klubbet som mål for dagens 1ste økt. Lars (røyset), jeg (Tvillingtjenna), Dag Vidar (Smokken), Trond og Per Arne skulle ta vestlinja. Det ble en lang økt uten dyr i bevegelse. Sanni hadde søkt veldig fint, men var ikke borti dyr i det hele tatt. Jeg rigget meg til ved steinene mellom tjernene. Sola stekte - og jeg var nok “borte” noen minutter under posteringen. Dag Vidar rullet opp til avtalt tid - og vi trakk sørover langs Langevannet mot hytta. Tok igjen Lars på veien.

Bålet ved hytta og kosepratet. Det skyet over, men forble tørt. Litt mismodig stemning da det virker temmelig tomt i terrenget. Drev 2 endte opp med å bli fremre terrenget, etter at besiktigelse av Frønesjøen konkluderte med at det blåste formye til å gå helt sør. Hans Petter og jeg tok henholdsvis Teien og demningen (Nøklepølen). Rolf og Sanni rakk aldri ned til oss. Sanni tok ut dyr helt oppe ved Stensmosen ( der 6 takkeren falt i fjor). Store spor ledet Rolf til å tro at det var en okse. Han trodde også at dyret hadde kommet seg gjennom nord-rekka. Da alle observasjoneer var summert opp, endte det med at det var en voksen ku (ref. Eivind så den) som hadde dreid vest og ut av vårt drev. Kua benyttet seg av en passasje som ikk har vært postert på i de senere år (mellom Vaet). Det var enighet om at denne posten nå må dekkes opp i fortsettelsen. Helgen ble uten ubytte - men vi forsøker igjen neste lørdag kl. 07:30. Ting kan forandre seg fort i dette terrenget - spesielt under elgjakta - da det er uro i terrenget på alle kanter, så her er ingenting avgjort.

Dag 3, Lørdag 12. oktober 1996. O’ hildrande du. Sterk vind og truende vær. Hvordan skal dette gå?  Vi møttes på gården som planlagt. Bare Dag Vidar og jeg kjørte sammen i min bil i dag. Trond skulle ligge over hos sin kjenning på Ørje - og tok sin egen bil. Hans Petter og Per Arne var opptatt på hver sin kant i helgen, så det var et redusert mannskap som møtte. På grunn av vinden ble planenen raskt gjort om, og første drev ble Elgåsen. Jeg endte opp med post i Kastet-bakken. Fin utsikt gjorde første del av drevet spennende, men da ikke noe videre skjedde - tok regnbygene mer og mer av oppmerksomheten. Buljongen smakte godt. Rolf rapporterte at hunden hadde dratt avgårde på spor og at Dag hadde antagelig sett henne i Skumpen - med kurs nordover. Vi møttes deretter ved hytta (Rolf mente at minst ett dyr hadde dratt sørover). Spiste, bålet og koste oss. Det ble litt nedtur da Petter indikerte at han ønsket å avbryte hele elgjakten - og at vi kunne få igjen pengene. Eivind sa jaaaaa-a som vanlig, og stemningen falt tre hakk. Vi ble enige om et lite drev i Teien siden hunden var borte. Dag Vidar tok Teien posten på kula - og jeg satt igjen i demningen (Nøklepølen). Drevet var resultatløst, og mismodigheten var til å ta og føle på.  Sanni ble rapportert hentet av Ole hos «det Nordre laget». Antagelig skjøt de en stor ku for henne.....

Etter at vi ble enige om å møtes igjen Søndag kl. 07:30 dro Dag og jeg innom Øgderen og Olaf. En liten time rådyrjakt! Vi betraktet åkrene og bestemte oss for å sjekke området i sør-vest - skogteigene mellom åkrene nord for veien. Jeg stilte meg opp nedert mot veien, og Dag Vidar tok turen (i regnværet) gjennom lauv og kratt for å støkke ut dyr. Begge brukte hagle. Da han kom frem til meg, sa han: «Vi stikker ned til bilen og bytter til rifler - jeg tror det står dyr ute på jordet mot vannet!». Vi gjorde som han sa, og snek oss på nytt opp mot skog-teigen. Etter litt sniking og speiding, fant Dag ut at «rådyrene» var busker som sto ved gjerdet midt ute på jordet. Vi gikk tilbake til bilen, og ladet haglene igjen. Planen nå var å sjekke krattet der Tessa hadde varslet rådyr to ganger før. Dag ble postert i jordekanten ved villaen til den «gamle damen». Jeg tok runden gjennom krattet bak huset hennes, og skulle støkke ut dyr for Dag Vidar. Da jeg kom ut i en glenne, så jeg ei geit som hoppet opp fra krattet og dro opp bakken - sørover - parallellt med storskogen i vest. Jeg siktet på geita, men lot være å skyte da jeg anså avstanden til å være litt for lang. Jeg gikk ned til Dag og fortalte om opptrinnet. Han hadde ikke sett dyret. Veien hjem gikk raskt. Vi var enige om at det var lurt å ikke skyte. Skumringen var begynt, og søk med Ottars hunder ville blitt rent pinlig i mørket. Vi fant ut at vi hadde lært i alle fall én rute for dyra, og at vi ville forsøke å postere etter denne neste gang. Jeg kjørte Dag hjem til ham før jeg dro hjem til Tacco og pils. Sovnet i sengen før klokken slo 23!

Dag 4, Søndag 13. oktober. Dag vekket meg litt før kl. 06:00 pr. telefon. Oj, nå sov jeg godt! Stresset opp av sengen og ble nesten klar til avreise før Dag banket på døren. Vi kom oss av gårde i lett regnvær i Dag’s KIA. Kjørte motorveien. Dag fikk hjertet i halsen da vi passerte Nordby-krysset i full fart. Der var det nemlig en NY radarboks, Jeg la merke til at den var dekket over med en plasthette - så jeg fikk roet ned sjåføren. Vi ankom 5 minutter for sent pga. en trailer som lå foran oss de siste kilometerene. Laget var klare da vi kom, så etter den vanlge ringdansen på Lie, dro vi inn til leet. Dagen var kommet for Vierstenshgda! Ottar, Dag og jeg skulle dekke søndre linje - og tok båten ut. Ottar - med nyoperert brokk - tok posten mot vannet. Dag viste meg området for Vierstenshøgda, der jeg fant en fin kolle å sitte på. Lillebror dro videre for å sitte i Svartdalen. Rolf kom innpå, radioen, pessimistisk rapporterende om «noen spor, men vi får se». Han var da rett nord for meg, og drevet var egentlig over for vår del. Rolf gikk videre nordover og etter nok en «tom» rapport, smalt det - en gang. Stille ble det. Så ble det skutt inn -3 skudd.  Nyheter fikk jeg ikke før Dag Vidar dukket opp og fortalte at Rolf hadde skutt ei kvige øst for Hansemyr. GODE NYHETER! Endelig datt den første elgen! Vi tok båten tilbake sammen med Ottar og gikk inn til Rolf. Bålet og koste oss ved fallet. Petter var i godt humør, og alle fikk motet opp tre hakk. Etter en lang lunsj, dro vi dyret ned til Krokvannet og fløtet det til veien. Etter en liten prat med vertskapet, ble vi enige om drev nr. 2 for dagen: Ulvedalen-Piketjern. Jeg satt ved «sti-krysset» ved Larstjern nord. Rolf meldte om «dyr ute» -og spenningen var stor. Til slutt kom Eivind, Jostein og Dag Vidar opp fra Ulvedalen. Dag kunne fortelle at Ku og kalv hadde svømt over hos Lars - ved demningen og Nøklepølen. Sener fik vi vite at Ottar også hadde sett disse dyrene. Oksen hadde etter sporene og dømme svømt over ved (sag)tangen mot Hytta på Jaren-terrenget. Det var nesten.....

Vi dro tilbake til låven og flådde og hang slaktet. Ble enige om å dele på torsdag, Vi sa «takk for i dag» til gjengen, oppmuntret og enige om å jakte igjen til Lørdag!

Dag og jeg hadde det travelt - vi ble nemlig enige om å forsøke vår nye taktikk hos Olaf. Som avtalt - så gjort. Slo «mynt og kron» om å være hund; Jeg vant! Dag snek seg opp langs tømmerveien, mens jeg ruslet ned på det lille jordet ved villaen til «den gamle damen». Dag Vidar posterte på anvist plass og jeg krysset på jordet i full brdde før jeg tråkket inn i krattet. Etter to minutter smalt det «PANG!» - og jeg gikk opp skråningen. Der satt en kjempeblid lillebror over fallet. En geit - sten død. Vi bar geita bort på andre siden av tømmerveien før vi gjorde opp dyret. Dagen var plutselig perfekt! Stolte jegere tok bilder og var stolte av at taktikken lykkes! På toppen av det hele hadde Dag Vidar sett elg i tømmerveien inne i «Stor-skogen» på vei til post, og hørt at det var et dyr nr.2 som snek i tetta ved foten av kollen - rett før han skjøt geita. Her er det flere dyr! Vi stakk innom Olaf for å fortelle den gode nyheten, men hans sønn kunne fortelle at Olaf var reist til Sverige i jobboppdrag. Vi rapporterte til jr. og dro hjem. Ringte til Hanne, Mona og farfar for å fortelle dagens nyheter. Flådde og hang opp dyret i boden til Dag.

VEL BLÅST! Dette ble en søndag vi var førnøyd med!

Torsdag, 17. oktober

Jeg kjørte. Dag Vidar og jeg tok et Rådyr-drev på Øgderen før vi stilte på Lie. Ingen dyr inne i krattet. Ruslet en tur og kikket på området sør for veien, før vi dro videre. Delingen gikk unna. Rolf & Co var nesten ferdige med parteringen da vi ankom. Slaktevekten var ca. 145kg (ikke mye). Vi la ut stykkene i 12 hauger. Sannie og Eivind trakk hver sin indrefilet. Jeg tok med kjøttet til Hans Petter og Trond.

Fredag, 18. oktober

Dag og jeg parterte Rådyret på kjøkkenet til Dag Vidar. Vi støttet oss til læreboken for å få mest mulig ut av dyret. Slaktevekt på drøyt 13 kilo. Lår til Olaf = 2,6 kg. Vi var i strålende humør. Dette er gøy!

Dag 5, Lørdag 19. oktober 1996.

Dag V. kjørte. Hans Petter frafalt pga. spyttkjertel operasjonen. Fremre terrenget, Eivind (+Roger) og jeg gikk i vest. Eivind satt på toppen og jeg i nede i vesthella. Posten nederst på myra var ubemannet. Ikke elg inne. Bålet ved leet. Drev 2 i Elgåsen. Jeg satt ved park. plassen i Grønne Bakke. Ikke elg inne.

Avsluttet med luredrev - Piketjenn. Dag Vidar, jeg og Ottar tok Ulvedalen. Kort og spennende, men ikke elg inne.

Dro fra Lie 17:45 til Olaf med Rådyrlåret fra forrige helg. Bare barna hans var hjemme. Dag og jeg gikk en rekognoseringstur ut mot halvøya i skumringen. Mørkt før vi kom ut, vi snudde og dro hjem. Dag fylte bensin i Askim til 5,45 pr. liter. BILLIG!  

Dag 6, Søndag 20. oktober 1996

Vi ble enige om det indre terrenget. Jeg satt ved Lommetjennsrøset, Jostein satt i Smokken og Dag Vidar og Per Arne tok postene oppe i Skumpen. Jeg hadde ikke radiokontakt med Rolf, så jeg visste ikke hva som skjedde; Sannie hadde tatt ut dyr. En kalv kom til Jostein - og han skjøt ett skudd. Ett dyr - ku eller kalv passerte Petter ved søndre Svartjenn, - han skjøt ikke. Mesteparten av dagen gikk med til å buksere kalven til Jostein over til Langevannet - vis a vis 8 tallet - for så å bli padlet etter en Kano ned til veien i sørenden av vannet. Vi tok et luredrev ned mot Ulvedalen. Dag Vidar, Jostein, Trond, Ottar og jeg gikk turen ned mot Ulvedalen. Drevet endte med at ku og kalv svømte over ved demningen rett foran Lars. Oksen var også inne, men den lurte seg over vannet ved Sagtangen over til Hytta. Ingen fikk noengang se den - kun sporene.  Endelig litt action igjen! Flådde kalven og koste oss på låven før vi ble enige om deling på Torsdag.

Torsdag, 24. oktober 1996.

Jeg kjørte. Vi inviterte med pappa på 3 manns rådyrdrev på Øgderen. Koselig - men resultatløst. Dro så videre til Lie. I dag trakk Per Arne og jeg indrefiletene! Lite kjøtt ble det, når 11 mann skulle dele. Men - mørt og fint er kalvekjøttet! Pappa fikk inntrykk av gjengen og miljøet som tar hele oktober måned for Dag og meg. Avsluttet med avtale om siste jaktdag neste lørdag. Pappa, Dag og jeg ble invitert med inn på kaffe sammen med Lars. (Petter og Randi var ute i selskap). Vi koste oss der en times tid før vi reiste hjem. Jeg avleverte kjøtt til Trond og Hans Petter.

Dag 7, Lørdag 26. oktober 1996.

Vi tok med telt for å ligge over i Øgderenskogen - hvis været var snillt.

Jeg kjørte. Måtte vekke Dag Vidar i dag. Dag tok rattet, da jeg hadde «feiret» dagen tilø Trine på fredag. Kjørte i mørket mot Lie i godt driv, da plutselig en uventet opplevelse skjedde; Rett før Fossumbrua tok vi igjen en bil. Vi lå ganske tett opptil denne da jeg fikk se et rådyr som lå midt i veien. Jeg ropte opp - og Dag Vidar tok en rak U-sving. Satte på varselblinkeren, trakk kniven og hoppet ut av bilen. Dyret var dødt - men varmt. Bilen før oss snudde også - og ut kom en jeger på vei til rådyr-jakt. Han ble stående og holde beina til dyret mens jeg skar. Etter en stund ga han opp sin «ønskede» andel med ordene: «Dere får hive det inn i bilen, gutter -kanskje dere får en stek av det!». Det gjorde vi - og dro videre til Lie. Ankom akkurat til avtalt tid!

Kun okse skulle skytes i dag. Vi tok båten sørover, Hans Petter (endelig tilbake), Dag og jeg. Dag i Svartdalen, jeg på toppen av høgda og HP nede nærmest strandhugget. Diverse skudd ble avfyrt, men jeg fikk ingen rapporter på radioen. Oppdateringen kom da Dag og jeg kom tilbake til Hans Petter. Han hadde satt seg helt opp i skaret - vest for den lille myra - og hadde fått ku/kalv på 10 meters hold. De skar videre på skrå opp lia -sørover (vest for meg). Det smalt senere sønnafor, men vi vet ikke sikkert om det var ett av våre dyr som ble offeret. Bålet ved hytta og ble enige om Viersten i drev 2. HP og jeg i Vesthella. HP på toppen og jeg på den vestligste posten. Langt drev rett syd for oss. Knaking i buskene rett nedenfor meg - men jeg så aldri dyret. HP gikk på sporet på vei ned mot Dagen. Spenning ble det på avslutningsdagen - og faktisk kjøtt også! - om enn på en noe uventet måte. Vi sa takk for i år, og Dag og jeg tok et raskt, resultatløst drev på Øgderen - på vei hjem.

Flådde rådyret i boden til Dag. Det var overraskende helt. Alle vesentlige kjøttstykker var så og si uskadd! Dagen var reddet for disse to jegerene!

Tirsdag 29. oktober.

Delet rådyret i dag. Snaut 8 kilo var den påkjørte kalven ferdig i fryseposer. Er det noen sak?

Planlegger drev på Øgderen til søndag, sammen med Tessa, Steinar, Stian, Kristoffer, Dag og jeg. Håper å kunne finne ut hvor dyra er med en god nese på laget. Passer fint å ta med smågutta på denne turen: Steinar er barnevakt og begge gutta lurer nok på hvordan denne jakten foregår.....

to be continued......