RÅDYR (Capreolus capreolus) Partået klovdyrart i hjortefamilien. Norges minste hjortedyr, voksne dyrs skulderhøyde/ lengde ca. 70–75 cm. Hanndyr kalles bukk (etter gevirets utseende også sekstagger, gaffelbukk eller spissbukk), hundyr kalles geit eller rå (1 år gamle hundyr også kolle eller smaldyr) og årets avkom killing eller lam (også rådyrkalv). Rødbrun, om vinteren med grålig tone. Hvitt halespeil. Bukken med opprettstående gevir, oftest tre takker på hver gevirstang i voksen alder. Finnes i hele landet, men tettest bestand sør for Nordland. Gevir: Rådyrbukken debuterer gjerne med et lite, spisst og usymmetrisk gevir som ettåring. Geviret starter å vokse tidlig på vinteren og har bast (pels) frem til brunsten begynner å gjøre sin inntreden. I april/mai tørker gevirbasten inn og bukken "feier" geviret rent; Luktkjertelen mellom gevirstengene gnis mot små trær for luktmarkering - og gevirbasten skrubbes samtidig av. Geviret felles hver høst i november/desember - for igjen å vokse ut neste vår - stadig større og flottere mot bukkens storhetstid (4-7 års alder). Kjønns- og veksthormoner, arv, alder og næringstilgang påvirker veksten og størrelsen på geviret. Gamle bukkers (retur-bukker) gevir forfaller og blir "misdannede" - fremdeles kraftige i rosenkransen, men ofte korte og usymmetriske i formen. Befruktning og drektighet: Bukkene er brunstige hele sommeren, mens geitene er mottakelige i bare 1-2 døgn. Rådyr parrer seg gjerne i august og unnfanger 1-2 killinger, 3(4) forkommer, i mai/juni. De befruktede eggene fester seg ikke til livmoren før ved nyttårstider så rådyr har dermed en "ekte" drektidhetstid på ca. 5 måneder. Denne "forsinkede implantasjonen" antas å være grunnen til at rådyr har evne til å kompensere for ubalansert kjønnsfordeling i lokalmiljøet - og å regulere antall killinger i forhold til næringstilgang. Levealder: Rådyr i vill tilstand kan bli 16-17 år. Vanligvis vil de svekkes av elde og faller som offer for rovdyr eller sykdom før de blir så gamle. Mange rådyr dør i ung alder, så gjennomsnittlig levealder antas å være ca. 3 år. Dødsårsaker: Rødrev (tar unge killinger - opp til 40-50% av årets produksjon), gaupe og ulv er sammen med mennesker de naturlige predatorene på rådyr i vårt land. Trafikken tar også livet av mange rådyr (Drøyt 3300 siste år). Sykdom, sult og utmattelse er ikke uvanlige dødsårsaker i harde vintermåneder. Vekt: Levende vekt: (Varierer mye, men som normalvekt regnes 20-30 kilo for voksne dyr om høsten) Oppbrukket vekt: Ca. 73% av levende vekt. Vekten av dyret uten indre organer (vommet slakt). Slaktevekt: Ca. 55% av levende vekt. Vekten av dyret uten indre organer, hode, skinn eller skanker. JAKT (Bukkejakt fra 16.august) Vanlig rådyrjakt 25.september - 23.desember Rådyr har svært god luktesans og hørsel, mens synet er begrenset. "Fargeblindhet" og stor avstand mellom øynene gjør at evnen til fokusering og avstandsbedømmelse er hemmet. Først og fremst oppfatter de nok bevegelser og kontraster (lys/mørk) i naturen. De har begrenset forsvarsevne mot mer enn én trussel av gangen, og overser lett andre trusler enn den identifiserte forfølgeren. Få naturlige fiender holder til over bakkenivå, så dyrene er mindre oppmerksomme på farer som lurer ovenfra. De vanligste jaktformene tar hensyn til slike styrker/ svakheter. Posteringsjakt Jegeren sitter stille og venter på at rådyret skal komme innenfor skuddhold. Effektiv i skumring og morgengry - under bukkejakten og ellers - ved jordekanter og områder der dyrene ferdes ofte. Viktig å plassere seg i forhold til vindtrekk, bakgrunn (kontraster) og opp fra bakken om mulig. Smygjakt (Pürschjakt) Den vanskeligste formen for rådyrjakt. Kombineres ofte med posteringsjakt ved morgengry/skumring. Lydløs og sakte bevegelse i terrenget, helst i kupperte områder der det er mulig å smyge over kanter eller mot lysninger/ jorder. Bevegelse MOT vindretningen er nødvendig. Sporjakt Spor gir smygjegeren ett ekstra kort på hånden. Vanlig i nysnø, og alle knep ved smygjakt gjelder. Klapp/driv jakt Lag-jakt. Noen klapper/driver gjennom terrengdetaljer for å skyve ut dyr til ventende jegere. Mest effektiv dersom terrenget har "flaskehalser" for postjegerene. Drivende og støtende hund Jakt med "menneskets beste venn" er svært effektiv. Hunden driver (loser/ forfølger) eller støter ut dyrene mens jegeren(e) posterer. Rådyr som drives, vil gjerne ture (gå i ring). Her kan alle svakhetene ved rådyrenes naturlig instinkter utnyttes. SLAKTING Ved fallet bør rådyret vommes ut straks. Legg dyret på ryggen og sprett buken fra brystbenets endetapp helt ned til bekkenbenet. Unngå å snitte i innvollene! Legg dyret på høyre side og velt ut vom og tarmer. Klem forsiktig på urinblæren så den tømmes gjennom urinåpningen. Stryk innhold i spiserør og endetarm mot vomma og kutt dem av (evt.snør igjen). Løsne innvollenes festepunkt langs ryggen for å frigjøre disse fra slaktet. Skjær rundt endetarmen (langs bekkenåpningens innside) og trekk ut resten av tarmene (soting). Snitt mellomgulvet langs ribbena (blodet renner ut), ta tak i luftrør/spiserør så langt opp mot halsen som mulig og trekk ut. Lunger og hjerte følger da med. Ta vare på hjerte og lever for bruk f.eks. i gryteretter! Flåing og klargjøring av slakt: Snitt opp skinnet langs brystbenet og halsen. Rundskjær skinnet på leggene, snitt langs innsiden av bena og riv/skjær løs pelsen fra bena. Heng opp dyret etter helsenene, riv/skjær løs pelsen fra slaktet ovenfra og helt ned til ørene. Hodet kuttes av ved atlashvirvelen (Der nakken bøyer seg når hodet vippes). Splitt brystbenet og fjern resten av luftrør/spiserør samt eventuelle rester av innvoller. La slaktet henge til mørning i ca. 40 døgngrader i 1-8 grader celsius/ tørr luft. Er det varmere/ høy luftfuktighet, bør mørningstiden reduseres. Eldre dyr trenger lengre mørningstid enn unge dyr. PARTERING AV SLAKT Lår (her finnes flatbiff og rundbiff) Benyttes vanligvis som stek. Beines ut og surres dersom enklere oppskjæring ønskes. Festmat! Mørbrad. Går på bekostning av (1.)lår og (3.)sadel - og deles vanligvis ikke fra på rådyr. Festmat! Sadel. Koteletter/T-ben. Ryggstykke med indrefilét på innsiden og ytrefilét på yttersiden. Festmat! Slagside. Gryte/suppekjøtt. Rull. Utbeinet til kverning. Side fremre del. Rull, gryter og supper. Utbeinet til kverning. Høyrygg. Koteletter. Suppe/gryte - ypperlig kraftben. Bog. Stek og biff på unge dyr. Grytekjøtt på eldre dyr. Nakke. Suppe/ gryte - ypperlig kraftben.