MITT FØRSTE ELGFALL
De siste dagene har dratt på meg en lei forkjølelse. I utgangspunktet takker jeg sjeldent nei til jakt,
men med stygg hoste og ellers dårlig form ringer jeg pappa kvelden i forveien. Han sa: «dumt å avlyse da, du som skal felle elg i morgen!».
Lite visste vi hvor rett han skulle få i akkurat det.
Strålende sol og god temperatur ventet oss denne morgenen. Det obligatoriske morgenmøtet på Leet holdes og det bestemmes at Elgåsen skal jaktes.
5 jegere møter opp: Per Arne (jaktleder/hundefører), Pål Christian, Dag Vidar, pappa og jeg.
Ormetjenn er posten jeg skal sitte på. Jeg har postert der før, men uten å ha noe særlig annet enn observasjoner av rådyr.
Drevet starter i sør, det tar ikke lang tid før det knaser i østhella mot meg. Det kommer en oppdatering over radioen at Per Arne tror bikkja har dyr foran seg.
Og der, i den lille skogstarmen mellom de store myrene i nord, dukker en svart skikkelse opp. Børsa løftes og jeg konstaterer veldig fort at det er en okse som
kommer ut bak grantrærne. Geviret kommer frem, så bogen - før det stopper. Langt hold? Ja det er ganske vanskelig å avgjøre når man sitter å ser over en myr.
Roen og konsentrasjonen senker seg og skuddet går. Jeg vet umiddelbart at skuddet treffer godt. Elgen snur seg 180 grader rundt. Bare en stor elg rumpe i kikkerten nå.
Jeg ser at bakenden begynner å svaie før den blir borte bak grantrærne igjen.
«Kristoffer til Per Arne» sier jeg på jaktradioen
«Per Arne hører» får jeg til svar.
«Elg påskutt, tror skuddet satt bra» (jeg er fortsatt ganske rolig på dette tidspunktet).
«Bra, bare gå bort til skuddplass du!» får jeg til svar.
Jeg tar børsa under armen og går myra bortover. Et lite minutt går...
«Kristoffer, hva slags elg skjøt du på?» kommer det over radioen.
«Elgokse, type stor» svarer jeg.
I det jeg kommer bort til skuddplass ser jeg ingen ting, ikke blod og ikke hår.
Plutselig hører jeg bikkja, og i retning av lyden ser jeg den sorte pelsen. Jeg småløper bort.
«Elgen ligger, det er en 4 takker» melder jeg over radioen.
Gratulasjoner kommer over radioen og nå melder pulsen seg for alvor!
5. år som postjeger og endelig lå den der! Adrenalinet pumper!
Pappa og Onkel Dag dukker opp ved fallet mens jeg vommer ut oksen.
Båling, klemming og gratulasjoner, før elgtrekkeren hentes og jobben starter med å dra elgen ut.
Min aller første elgokse var et faktum!
|