Planen idag var en kveldspostering hos Birgit på Sjøskogen. Tok en rask tur oppom først og konstaterte at det ikke var satt nye spor rundt husveggene hennes siden sist. Besøk har hun hatt, men sporene er noen dager gamle. Kjørte ned og sjekket Høyungen og Vinterdalen før jeg handlet litt og rigget meg til på fjellkula tilbake hos Birgit. Etter en time der, dukket en av naboene opp med to hunder ute på flata jeg posterte på - før de gikk inn i skogen bak på kveldens luftetur. Pokker - her var det ikke noen vits å sitte da. Jeg pakket sammen og dro ned til Vinterdalen. Satt en drøy halvtime uten å se dyr mens skytelyset ble stadig dårligere. Pakket sammen igjen og satte kursen videre mot Høyungen.

To biler sto med motoren igang rett nedenfor bommen og ventet på arbeidere fra Tusenfryd som var ferdige med dagen. Jeg lot rifla ligge, låste bildøren og ruslet rolig opp bak huset. Kikket varsomt rundt hjørnet - og der sto det et smaldyr alene og beitet midt på jordet!

Jeg gikk forsiktig tilbake til bilen og ladet rifla før jeg snek meg opp for andre gang. Der sto hun enda - men med fronten mot meg. Jeg fikk henne i kikkerten, men det tok tid før hun omsider vred seg og viste meg bogen. Da smalt det! Hun sprang til og løp mot vest og skogkanten der. Hun rakk den bare nesten heldigvis - og falt om 2 meter før.

Jeg rulset frem etter noen minutter og hentet henne før jeg vommet ut sendte rapporter til Marith, far og Kriss.

Dyret var nok det samme som rømte av jordet da far skjøt sitt smaldyr. 2 fjorårsdyr med eksakt samme vekt.