Ettermiddag på deponihaugen.
Etter en runde rundt gården igår, støkket jeg ut et beitende dyr fra "eikeplantasjen" på deponiet. Planen i dag var derfor å følge med her for å sjekke om dyret kom tilbake til beiteplassen sin.

Jeg var på plass ved 14-tiden og fokuserte på området mot vest. Utsikt 360 grader, men jeg hadde bestemt meg for dagens strategi - så jeg saumfarte hele flata med blikk og kikkert i godt over en time. Ingen bevegelser ble oppdaget, så da lyset begynte å bli dårligere bestemte jeg meg for å spane langs kantene på deponiet. Jeg reiste meg og skled ned av haugen jeg satt på. Da fikk jeg en bevegelse i øyekroken, og snudde meg mot øst. Der sto det et enslig rådyr i skogkanten! Jeg sto for lavt i høy vegetasjon til å få dyret i kikkerten - og innen jeg rakk å tenke ut neste trekk hoppet dyret inn i skogen og ble borte. Pokker - men jeg bestemte meg for å ta deponikantene som planlagt. Først mot nord og så sørover i vestkanten.

Ingen dyr observert på den turen - så jeg vinklet øst mot "åte-bua" med rifla under armen

Plutselig hoppet det ut et dyr fra sivet foran meg og dro sør i buskaset. Det virket "slapt" i bevegelsene, så jeg fulgte det med blikket innimellom krattet og ut mot vestkanten. Var det skadet tro? Jeg gikk etter for å se om det hadde stoppet opp nede i kanten og kanskje avgjøre om det var friskt eller ikke.

Så hoppet det opp foran meg for andre gang! Da var jeg klar og skjøt - og dyret datt rett ned. Jeg ruslet rolig bort til fallet og der lå det en killing! En liten killing! Fall ble det, men ikke et fjorårsdyr som jeg trodde. Så feil kan man ta med enslige dyr! Rapporterte "uhellet" før jeg dro hjem å hang dyret til mørning.